Slik lager du en podkast: Blues ultimate podkastveiledning

Podkasting er mer tilgjengelig enn noensinne, men det er ikke helt enkelt å finne ut hvordan man lager en podkast. Det krever hardt arbeid og engasjement å bygge opp et publikum og få dem til å komme tilbake for mer. I denne veiledningen vil vi vise deg hvordan du lager en podkast fra bunnen av, inkludert alt det essensielle utstyret og teknikkene du trenger for å komme i gang.

Temaer i denne veiledningen:

1. Essensielt utstyr for podkasting
2. Velge en podkastmikrofon
3. Podkasttilbehør du bare må ha
4. Slik velger du podkastprogram
5. Slik tar du opp en podkast
6. Mikrofonplassering for opptak av en podkast
7. Tips og knep for opptak av en podkast
8. Podkastopptak på stedet og i felten
9. Redigere en podkast
10. Slik planlegger du podkasten
11. Intervjuets kunst
12. Slik utvikler du podkasten
13. De beste plattformene for podkasting
14. Slik tjener du penger på en podkast

1. UTSTYRE ET PODKASTSTUDIO

Før du kan begynne å finne ut hvordan du lager en podkast, trenger du noe utstyr. Heldigvis kreves det ikke så mye for å komme i gang – du kan sette sammen et fungerende podkastoppsett med enkle ressurser og være i gang fortere enn du kan si «denne podkasten leveres av ...» Og hvis du er en utstyrsfrik, kan du slå på stortromma og bygge opp et komplett podkaststudio.

Først må du bestemme deg for hva du vil oppnå, og hva slags utstyr du trenger. Er du på jakt etter startutstyr til podkasting bare for å teste det ut, eller er du klar for å sette sammen et mer fullverdig podkastutstyr? Er du den eneste podkastverten, eller trenger du flere mikrofonoppsett? Kommer du til å trenge spesialutstyr for opptak av intervjuer i felten? Disse faktorene avgjør hva slags podkastutstyr du trenger.

Uansett hvilke mål du har, er podkastverktøyene hovedsakelig de samme. Du trenger en mikrofon å ta opp med, hodetelefoner for å høre deg selv, lydredigeringsprogram for å produsere podkasten og noe tilbehør som popfilter eller strikkoppheng for å forbedre resultatet. I de neste avsnittene vil vi ta for oss disse kategoriene mer inngående, avmystifisere noen tekniske begreper og foreslå podkastutstyr for nybegynnere og de litt viderekommende. 

2. VELGE PODKASTMIKROFON

Vi starter med det Blue kan best: mikrofoner. Det kan være litt skummelt å skulle velge den beste podkastmikrofonen, med tanke på alle mulighetene som finnes. Bør du velge en USB- eller en XLR-mikrofon? Dynamisk eller kondensator? Stor- eller småmembran?

Bare det å lære seg terminologien kan være slitsomt, men til syvende og sist er den beste mikrofonen den som gir best lyd med så lite bryderi som mulig.

Hvis du ser etter en plug ‘n play-løsning som gir flott lyd med minimal konfigurering, bør du velge en bordmontert USB-mikrofon. Med en USB-mikrofon trenger du egentlig ikke så mye mer – bare koble mikrofonen til datamaskinen, plugg inn hodetelefonene og så er du i gang. Det er faktisk mange profesjonelle som bruker USB fordi det er den mest strømlinjeformede løsningen.

Blue tilbyr en rekke USB-mikrofoner som passer for podkastere på alle nivåer. Yeti Nano er fin hvis du vil ha det enkelt, Yeti gir flere retningskarakteristikker for opptak av flere personer og Yeti X tilbyr flere ekstra funksjoner, for eksempel LED nivåmålere og Blue VO!CE vokaleffekter for sendinger.

Hvis podkasten krever oppsett med flere mikrofoner, kan XLR-mikrofonen gi større fleksibilitet. I stedet for å tilkobling direkte til datamaskinen, kobles XLR-mikrofoner til et lydgrensesnitt (som vi omtaler senere i artikkelen) for å forsterke signalet og sende det til datamaskinen. Denne typen konfigurasjon gjør det enkelt å bruke flere mikrofoner og ta opp hver person i egne spor.

XLR-mikrofoner leveres i to hovedversjoner: dynamiske mikrofoner, som dem som brukes i klassiske kringkastingsstudioer, og kondensatormikrofoner, som må være tilkoblet strøm, men er mye mer følsomme.

• Kondensatormikrofoner leverer klar, moderne lyd og er ideelle for detaljrike eller stille opptak. Spark SL og Mouse er favorittene til profesjonelle podkastere.
• Dynamiske mikrofoner som enCORE 200 har en mer fokusert lyd med noe mindre følsomhet, noe som kan være bra for å redusere bakgrunnsstøy og takle høyere stemmer. 

En annen viktig ting å forstå er konseptet med polardiagram eller «retningskarakteristikker». Kort forklart, vil en mikrofons polardiagram beskrive i hvilken retning den fanger opp lyd.

En kardioide mikrofon fanger for eksempel opp lyden bare fra én retning, noe som er ideelt ved opptak av bare én stemme. Mikrofoner med kulekarakteristikk tar opp lyd fra overalt, noe som er bedre ved opptak av grupper.

Se vår artikkel Hva er dette med polardiagram? for full beskrivelse.

3. ESSENSIELT UTSTYR FOR PODKASTING

Selv om du selvsagt kan lage en kvalitetspodkast med bare en mikrofon og en bærbar datamaskin, finnes det masse nyttig tilbehør som vil forbedre lyden og gjøre livet enklere. To verktøy som kan gjøre en forskjell med det samme, er popfilteret og strikkopphenget (også kalt fjæringsfeste).

Hvis du vurderer å skaffe mer tilbehør til oppsettet, er Yeticaster-pakken et åpenbart valg. Yeticaster kombinerer Yeti USB-mikrofon med Compass mikrofonarm og Radius III strikkoppheng, en hendig alt-i-ett løsning for podkastere. Begge tilbehørsenheter er kompatible med Yeti X og de fleste XLR-mikrofonene, slik at du kan oppgradere oppsettet senere.

Popfiltre befinner seg mellom deg og mikrofonen for å redusere uønsket vokalstøy i opptaket, slik som poppende lyder fra stavelser med «P» og «B». Strikkoppheng, som Radius III, isolerer mikrofonen fra vibrasjoner som drønnende trafikk og utilsiktede dunk.

De som ønsker å gi podkastoppsettet en profesjonell kringkastingsoppgradering, bør vurdere en svingarm som Compass i stedet for et tradisjonelt mikrofonstativ. Compass festes rett på skrivebordet og fungerer med alle standard mikrofonfester med gjenger, slik at du enkelt kan plassere mikrofonen for å forbedre vokalen og få et mer ryddig skrivebord.

Som nevnt tidligere, hvis du bruker en XLR-mikrofon, trenger du også et lydgrensesnitt for å forsterke og ta opp signalet til datamaskinen. Lydgrensesnitt som Focusrite Scarlett 2i2 eller Audient iD4 har innganger for mikrofoner, forforsterkere som styrker signalet, konvertere som sender lyden til og fra datamaskinen, samt utganger for hodetelefoner. Når det er mulig å bruke flere USB-mikrofoner samtidig, anbefales det å bruke et lydgrensesnitt med XLR-mikrofoner ved oppsett med flere mikrofoner.

Du har sannsynlig et par hodetelefoner eller ørepropper allerede, men hvis du mener alvor med podkastingen, er det verdt å anskaffe noe som gjør at du hører flere detaljer. Selv om du kanskje ikke trenger hodetelefoner når du tar opp alene eller med en assistent i samme rom, er de essensielle når du redigerer podkasten eller tar opp over VoIP-apper som Skype og Zoom.

Kvalitetsmikrofoner som den prisbelønte Mix-Fi vil gi enestående detaljer og komfort, enten du strever med redigering eller bare fordyper deg i siste episode av Song Exploder.

4. SLIK VELGER DU PODKASTPROGRAM

Når du har utstyret på plass med alt du trenger til en podkast, må du ha en lydredigeringsplattform (iblant kalt DAW eller Digital Audio Workstation) for å ta opp og redigere episodene.

DESCRIPT

En slik app er Descript, som leverer et strømlinjeformet grensesnitt for opptak, redigering og miksing av lyd- og videoinnhold. Descript, som anvender avansert stemmegjenkjenningsteknologi, genererer automatisk gjengivelser med opptil 96 % nøyaktighet, lar deg redigere lyden ved å redigere tekst og gir deg muligheten til å korrigere dine egne opptak ved kun å skrive inn nye ord (kult!).

HINDENBURG JOURNALIST

En annen podkastfokusert lydprogramvare er Hindenburg Journalist, som følger med i Yeti Podcaster-pakken. Journalist tilbyr et unikt verktøysett for arbeidsflyt som ikke finnes i tradisjonelle DAW-er, som et virtuelt «klippbord» for organisering av lydklipp, automatisk volumjustering og automatisk lydforsterking som tilpasses hver enkelt stemme.

Det finnes mange andre lydredigeringsverktøy også, som alle har ulike funksjonssett, grensesnitt og prisnivåer. Mange podkastere gjør fantastisk arbeid med kostnadsfrie opptaksutstyr for podkasting, for eksempel GarageBand, Audacity og Reaper, mens andre velger betalingsløsninger som Logic Pro eller Pro Tools for mer fleksibilitet.

5. SLIK TAR DU OPP EN PODKAST

Nå som vi har gått gjennom alt utstyret og programmene du trenger for å komme i gang, er det på tide å forklare praktiske ved å lage en podkast. I dette avsnittet vil vi omhandle alt fra hvordan du konfigurerer opptaksprogrammet og får opptak av tv-kvalitet til strategier for opptak i felten og redigeringstips for å få profesjonelle resultater.

Det første steget mot å ta opp en podkast er å få mikrofon, datamaskin og program til å jobbe sammen. Siden Blues USB-mikrofoner er plug ‘n play, trenger du bare å fortelle podkastprogrammet at det skal ta opp fra mikrofonen og avspille gjennom hodetelefonjacken.

Dette gjør du ved å navigere til lydpreferansemenyen i programmet (som er litt annerledes i hvert program) og velge USB-mikrofonen din som hovedinngang og -utgang. Prosessen er den samme hvis du bruker et lydgrensesnitt – pass på at du velger den inngangen som mikrofonen er koblet til.

En måte å spare tid på er å opprette en mal i lydprogrammet spesielt for podkastredigering. Start med en tom økt og legg til spor for hvert element av podkasten, inkludert intro/monolog, hovedinnhold slik som intervjuer eller samtaler, sponsorinnslag, annonser og annet du vil ha med.

Gi navn til hvert spor etter innholdet og angi andre innstillinger i forhold til arbeidsflyten. Til slutt lagrer du denne filen som din mal for opptak og redigering av fremtidige podkaster (ingen fare, du kan alltid gjøre endringer i malen).

6. MIKROFONPLASSERING FOR OPPTAK AV EN PODKAST

Siden stemmen din trolig er et sentralt element av podkasten, er det veldig viktig å få en god vokal. For å få den attraktive «radiostemmen» må man ha en kombinasjon av klar tale, effektiv mikrofonplassering og smakfull lydbehandling. Men hvis du jobber med å få gode opptaksvaner på plass, kan du enkelt oppnå en vokal som høres profesjonell ut og gjør at tilhørerne skjønner at du er hel ved.

Et godt utgangspunkt er å plassere mikrofonen 15 til 30 cm fra munnen, litt til siden for å redusere hvislelyd og popping (hvis du ikke har tilgang til et popfilter). Hvis du bruker Yeti eller en annen bordmikrofon, plasserer du den bare til høyre eller venstre og vipper fronten av mikrofonen opp mot ansiktet. Snakk rett frem som normalt, i stedet for rett inn i mikrofonen.

De fleste podkastere bruker tilleggsutstyr for lydbehandling, for eksempel EQ og kompresjon etter opptak for ytterligere lydrensking. Dette involverer ofte kjøp av plugin-moduler eller egen maskinvare for lydbearbeiding.

Yeti X har imidlertid Blue VO!CE, en serie vokaleffekter for kringkasting som kan brukes under opptak for å ta opp enda bedre lyd ved kilden. Med en kombinasjon av god mikrofonplassering og Blue VO!CE-bearbeiding, vil lyden være klar for kringkasting uten å måtte flikke på den senere.

7. TIPS OG KNEP FOR OPPTAK AV EN PODKAST

Før du kan starte opptakene, må du «armere» sporet ved å trykke på opptaksknappen (den på selve sporet, ikke hovedopptaksknappen som faktisk starter opptaket). Hvis du har angitt inngangene korrekt, vil måleren på sporet begynne å vise mikrofonens inngangsnivå i sanntid. Hvis ikke, må du kanskje velge mikrofoninngangen manuelt på selve sporet.

Begynn å snakke med normalt volum, og juster forsterkningsbryteren på mikrofonen eller grensesnittet inntil nivået kretser i nærheten av toppen av måleren. Hvis signalet går over i rød sone helt i toppen, stiller du mikrofonen litt ned for å unngå forvrengning.

Når du har installert deg og er klar til å sette i gang, trykker du på hovedopptaksknappen og tar en kort test av deg selv som snakker. Hør på stemmen din (i hodetelefoner av god kvalitet), og avgjør om den høres bra ut eller om du må foreta noen justeringer. Hvis stemmen høres tynn eller svak ut, må du kanskje flytte mikrofonen nærmere og rette den mer mot deg selv. Hvis du høre «grøtete» eller uforståelig ut, står mikrofonen kanskje for nær.

Selv om du har lært hvordan du får et godt opptak, kan det iblant snike seg inn støy. Trafikk, naboer, kjæledyr og andre vanlige støykilder kan skjemme opptakene og få deg til å fremstå amatørmessig.

For å få et rent, profesjonelt opptak, må du velge et stille rom og en rolig tid på dagen for opptaket og bruke korrekte mikrofoninnstillinger og -plassering. I noen tilfeller har programmene programtillegg for støydemping, men disse bør bare brukes som siste utvei siden de kan forringe kvaliteten på sporene hvis de brukes for mye.

8. OPPTAK PÅ STEDET OG I FELTEN

Selv med et velutstyrt podkaststudio hjemme, kan det hende du fra tid til annen drar ut i verden for å ta opp materiale til podkastingen. Iblant er det enklere å dra hjem til noen eller arbeidsplassen deres for å gjennomføre et intervju, eventuelt møtes på et offentlig sted som en rolig kafé.

Hvis podkasten har en journalistisk form, kan det være lurt å ta opptak i felten ved arrangementer eller unike steder. Noen etablerte podkastere tar til og med opp direktsendinger med publikum til stede ved arrangementer eller konferanser.

Uansett årsak til at du forlater studioet for gjøre opptak, trenger du skikkelig utstyr for å få det beste resultatet med minst mulig problemer. Dette kan innebære å slanke det vanlige podkastoppsettet til noen få komponenter som er enkle å ta med seg eller sette sammen et eget opplegg for opptak i felten.

For mobilt podkastopplegg som er enkelt å sette opp og rigge ned, kan du for eksempel bruke bærbar datamaskin og en liten USB-mikrofon som Yeti Nano. Hvis du trenger en ultrastabil løsning for langvarige opptak, bør du vurdere en frittstående opptaker med et par XLR-mikrofoner.

9. REDIGERE EN PODKAST

Når du har tatt opp eller importert alle de ulike monologene, intervjuene, musikken og lydeffekten som skal med i podkasten, må du redigere råmaterialet sammen for å lage det endelige produktet. God redigering er avgjørende for produktet, men hvis du er uerfaren med podkasting, kan det være vanskelig å vite hvor man begynner.

Heldigvis kan dagens verktøy ta seg av mye av det komplekse og tidkrevende arbeidet ved lydredigering. For eksempel kan Descript automatisk detektere utfyllingsord som «em» og «ah» og foreslå at du fjerner dem med et tastetrykk. Det forenkler også andre vanlige redigeringsoppgaver som å legge til musikk og lydeffekter og la lydklipp tone ut.

Enten du bruker verktøy som Descript eller velger å redigere podkasten på den gamle måten, gjelder mange av de samme prinsippene. Før du setter deg ned for å redigere – tenk på en podkast du pleier å høre på som du synes virker «profesjonell». I tillegg til opptakskvaliteten på stemmene og musikken – akkurat hva er det som får det samlede produktet til å høres bra ut.

Det har sannsynlig en naturlig flyt, smidige overganger mellom delene og et konsistent volum gjennom hele programmet. Til sammen skaper alle disse tingene en podkast av høy kvalitet, og det kan oppnås med skikkelig redigering.

Det første steget for å redigere en podkast er å arrangere lydklippene langs tidslinjen i lydprogrammet. Begynn med å dra temasangen eller introklippet helt til venstre, og fortsett ved å plassere materialet fra venstre til høyre på separate spor.

Deretter er tiden inne for å fininnstille. Når du redigerer en podkast, er flyten viktig. Pass på at hver del av tale, musikk eller lyd glir naturlig over i neste del, uten for store hull eller plutselige stopp. Du må kanskje tone ut musikken når verten begynner å snakke, omorganisere et intervju for å gjøre det engasjerende eller la det være rett mengde stillhet mellom annonser.

Etter redigeringen kommer miksestadiet, hvor du elter hvert spor for å få en balansert, sammenhengende lyd. Først justerer du volumtoningen for hvert spor slik at hvert element kan høres tydelig, men uten at miksen er så høy at den får hovedmålerne til å bli røde eller at høyttalerne forvrenges.

Deretter bruker du plugin for equalizer (EQ) og kompressor for å finjustere lyden på hver stemme. EQ bidrar til å gjøre stemmene mindre strenge og mer tydelige ved å redusere eller øke bestemte frekvenser. Kompresjon jevner ut spor med varierende volum ved å redusere området mellom høye og myke momenter.

10. PLANLEGGE PODKASTEN

Selv om du antagelig kom hit for å lese om mikrofoner, programvare og opptak, er planlegging like viktig for å lansere en vellykket podkast. Bruk litt tid på å klekke ut ideer og lage en god plan – det kan gi god uttelling senere.

Til syvende og sist kan selv en podkast med den perfekte lyden være kjedelig eller skremme vekk et potensielt publikum ved å være usammenhengende. Denne delen tar for seg «myke ferdigheter» innen podkasting, fra å utvikle ideen og gi navn til podkasten til å forberede gode intervjuer.

Du har antagelig en idé om podkastens tema allerede. Nå må du rendyrke den ideen til den er så unik og overbevisende som mulig – noe du selv faktisk kunne lyttet til.

La oss si at du ønsker å lage en podkast om favorittserien på tv. Det finnes antagelig minst én podkast om den allerede, så du må smale inn fokuset litt for å skille deg ut. Kommer du til å gi en summarisk gjennomgang av hver ukes episode, drøfte ville teorier blant tilhengerne eller presenter en filosofisk analyse av seriens temaer og skjulte budskap?

Også er det navnet – en veldig viktig faktor for å tiltrekke et publikum. Tenkt på podkastnavnet som en bok i en reol. Det må være fengende, morsomt eller si nok til å få noen til å bli nysgjerrige – og ikke minst minneverdig nok til at det blir husket. Vil podkasten vekke nysgjerrighet, som for eksempel Welcome to Night Vale, få frem viktige poenger à la NPR News Now eller få frem latteren med et navn som The Adventure Zone?

Når du har en tydelig visjon og et fengende navn for podkasten, må du tenke over hvilken format podkasten skal ha, deriblant lengden og hyppigheten på episodene. Det kan være alt fra en 15-minutters daglig nyhetssending til en langvarig produksjon med månedlige sendinger, men de fleste podkaster er mellom 30 og 60 minutter lange og sendes hver eller annenhver uke.

Konsistens er en av de viktigste faktorene for en vellykket podkast, så det er best å velge et format du vet du kan håndtere og holde seg til det.

11. INTERVJUETS KUNST

Intervjuer er livsnerven til mange podkaster, og en flott måte å holde publikumsinteressen oppe på, med aktuelt innhold og interessante synspunkter.

Det beste med et hele er at så å si alle typer podkast kan inneholde et intervju – enten en ekspert på et bestemt tema, en marginalisert stemme som snakker om saker som betyr mye for dem eller bare noen med en interessant personlighet. Men det å lage et godt intervju krever forberedelser, åpenhet og litt spontanitet.

Før du gjennomfører et intervju, må du tenke over hva du vil spørre om og hva som kan være mest interessant, nyttig eller underholdende for lytterne. Hvis gjesten har en unik historie å fortelle, begynner du ved å spørre hvor det hele startet. Hvis vedkommende har ekspertkunnskap å dele, forsøker du å ta spørsmål fra publikum. Og hvis vedkommende bare er en naturlig underholdende person, kan det hende du kaster manuset etter det første spørsmålet!

Avslutningsvis, sørg for at gjesten er like forberedt som du er. Orienter dem litt på forhånd, spør hva de ønsker å fokusere på og få dem alltid til å godkjenne det redigerte intervjuet før du legger det ut.

Iblant må du kanskje ta opp en podkast mens du er på farten, over telefon eller med en IP-telefonitjeneste som Skype eller Zoom. Selv om dette er flotte kommunikasjonsverktøy, kan de kan være vanskelige å konfigurere, og lydkvaliteten er ofte dårlig.

Forsøk om mulig å få deltakerne ta opptak av seg selv med egne mikrofoner eller datamaskin og deretter sende deg filer som du kan redigere. Hvis dette ikke er mulig (eller når du må ha tak i en reservekopi), forsøk opptaksapper som ACR eller Skypes Call Recorder-funksjon – det kan være en livredder.

12. SLIK UTVIKLER DU PODKASTEN

Det er selvsagt ikke noe i veien for å lage en uformell podkast for et lite publikum, men de fleste podkastere ønsker å bygge opp et publikum og muligens begynne å tjene penger på investeringen.

Når du har blitt dyktig på teknikken med å ta opp og redigere, blir målet etter hvert å få den til å vokse. I denne delen vil vi drøfte strategier og ressurser for å nå flere lyttere, generere inntekt og strømlinjeforme distribusjonen.

Den beste måten å få publikummet til å vokse på er også den enkleste: bare fortsett å lage kvalitetsinnhold! Hvis du bare rusjer på for å få ut episoder, vil kvaliteten på podkasten lide og lytterne vil merke det.

For det andre må du være ekte. Lytterne kan merke det hvis du lager noe halvhjertet eller ikke er engasjert. Hold jevnt høy kvalitet og integritet. Dine kjerneverdier er det beste du kan gi podkasten – bare når du har det solide fundamentet, kan du begynne å bygge på det.

13. DE BESTE PLATTFORMENE FOR PODKASTING

Når tiden endelig har kommet for å sende podkasten ut i verden, må du vurdere hvordan den skal distribueres for å nå så mange som mulig. Dette betyr å finne en vertsplattform, enten en kostnadsfri eller betalt tjeneste.

Hvis du har stramt budsjett, kan kostnadsfrie løsninger som SoundCloud og Anchor (eller en free-to-make nettside) være et godt alternativ. Lagringskapasiteten er imidlertid ofte begrenset, og du kan måtte betale for nyttige funksjoner som analyser.

Hvis du har muligheten til å legge penger i en betalt vertstjeneste, vil du finne ut at en liten investering kan gi stort utbytte. Tjenester som Podbean, Libsyn og Audioboom tilbyr avanserte funksjoner og bedre (eller ubegrenset) lagringskapasitet til varierende abonnementspriser.

De fleste av disse solide tjenestene legger også ut podkastene dine på flere distribusjonsplattformer som Spotify, Apple Podcasts, Google Play, Stitcher og iHeartRadio, noe som gir maksimal rekkevidde med liten innsats.

14. SLIK TJENER DU PENGER PÅ EN PODKAST

Tro det eller ei, men det er faktisk mulig å tjene penger på en podkast. Særlig etter å ha investert i utstyr, programvare og vertskap, ønsker du kanskje å undersøke muligheten for å tjene på podkasten. Enten målet ditt er å utligne produksjonskostnadene, tjene litt lommepenger eller til og med leve på det, er podkastmonetarisering måten å gjøre det på.

Den måten de fleste podkaster genererer inntekt på, er gjennom annonsering og sponsing. Grunnideen er at et selskap eller merke betaler et visst beløp per episode i bytte mot en kort omtale i podkasten for å nå potensielle kunder.

Avhengig av hvilken ordning du har med annonsørene, kan det være at du må nevne støtten fra dem i begynnelsen av episoden, lese et lengre reklameinnslag midt inni eller legge inn annonser på nettstedet for podkasten.

Hvis du ønsker en reklamefri podkast, er det andre måter å skaffe inntekter på. Nettsteder for folkefinansiering som Patreon og Ko-fi tilbyr en enkel metode for å få donasjoner eller månedlige abonnementer fra følgere, vanligvis i bytte mot bonusinnhold eller andre belønninger.

Varehandel er også en mulighet, men før du begynner å trykke opp t-skjorter, hatter eller kaffekrus, lodd stemningen blant lytterne for å se om det er interesse for det. Avslutningsvis, hvis du har mange følgere og ikke har noe imot å snakke offentlig, kan du forsøke å booke taletid på turneer.